Segelhistorik 75 – 52 kvm


Historisk utvikling av seilarealet på 75m2 krysser

(ref. Seilas nr 2, 1924):
De nationale klasser – forandring av seilarealet ? (Haldan Hansen)

Paa representantskapsmøtet den 19de oktober var maalereglene for de nationale klasser opp til diskussion og det blev som det vil erindres overdrat til Jac M. Iversen, Soon aa framkomme med betenkning i spørsmaalet. Det er nu meningen aa opta saken igjen paa representantskapsmøtet i image002februar, saa den kan faa sin avgjørelse. I herr Iversens betenkning som aerede foreligger sier han: Maalereglene for 75 kvm og 50 kvm krysserklassene og for 80,60 og 40 kvm spissgatterklassene har altid virket tiltalende paa mig, fordi der er blitt bygget utrerte baater efter disse, baatene har altid hat normale linjer. Jeg har altid syntes at de komiteer som har utarbeidet disse regler har utført et utmerket arbeide Dog er det to ting ved reglene som som jeg altid har hat ønske om  om aa faa forandret og da spesielt den ene, nemlig aa faa et bedre forhold mellem lengden av av baaten og seilarealet. Det andet er aa faa skrogene slankere, men dette vilde jo rette paa, hvis reglene blev forandret derhen at lengden over dekk og i vandlinjen kunde økes. Med den ene forandring (økning av L) vilde efter min mening begge disse forhold bli regulert. Da nybygningene imidlertid herved vilde faa for store fortrin for de eldre baater og klassene da vilde bli ødelagt som gode regattaklasser, er jeg gaat helt over til den menig, som ingeniør Anker fremholdt under diskussionen om denne sak paa overnevnte representantskapsmøte, nemlig aa forminske seilarealet og la skroget beholde sine maal. Jeg tillater mig derfor aa opta forslag om reduktion som følger; idet jeg dog medtar en uvesentlig minsking av bredden og dypgaaende. 75 kvm krysserklassen forandres til 60 kvm krysserklasse . Minimum bredde reduseres fra 2,34 m til 2,24 m. Minimum G sløifes og minimum dy. Reduseres fra 1,40 m til 1,35 m. Bredden og dybden foreslaar jeg redusert for at der kan bli adgang til aa faa baatene noget slankere. Dette er det eneste fortrin som nybygninger vil faa framfor de eldre baater og jeg tror ikke at disse fordele vil være saa store, at de vil ødelegge noget inden klassen. Nybygningene vil sandsynligvis alle bli av minimum bredde, mens det det neppe er sandsynlig at dy. Blir minimum. Allikevel mener jeg at den ikke bør settes høiere end ovenfor foreslaat. Idet jeg tilater mig aa vedlegge rids visede reduserte seiltegning haaper jeg at disse forslag vil bli tat under overveielse av det ærede styre og bli anbefalt av dette til representantskapets godkjennelse. Det vil sikkert glede mange at dette spørsmaal nu er tatt op. De fleste som har seilt med 75, 60 og 40 kvm. Vil har gjort den erfaring at de har litt for meget seil. Det vil gjøre baatene billigere i drift og lettvintere og behageligere aa seile med om man tar av noget av duken. Det kan være tvilsomt om det vil vekke almindelig tilslutning aa gjøre forandring med bredden og dyptgsaaende. At det teoretisk set er heldig er vi ikke i tvil om. Mange eere av 75 kvm. Er sikkert  ogsaa av den opfatning at en reduktion fra 75 til 60 er litt stiv uten at man reduserer bredden og dermed deplasementet litt samtidig. Man vilde ogsaa opnaa aa faa en noget slankere og kanskje vakrere baat. Pa den anden side kan det ikke være tvil om at nye baater ville faa en liten fordel framfor de gamle, om der blev git adgang til aa gjøre dem noget smalere. Hvis klassen derfor skal kunne holde sig uten at der blir reist krav paa deling vil det heldigste være at samtlige andre maal en seilarealet blir urørt. Disse to utveier som begge her sine fordele vil representantskapet nu ha aa velge mellom.

(ref. Seilas nr 4, 1924):
De nationale klasser – forandring av seilarealet for 75 kvm. (Bredo Eriksen)

I anledning av den paatenkte forandring ved de nationale kryssere tillater jeg mig som eier av 75 kvm. aa framholde: Da jeg i fjor gikk over til denne klasse efter en aarekke aa ha seilt 6 mR var det første som slo mig, at denne baat var meget rank. I vindstyrker, hvor jeg tidligere ikke behøvet aa reve, maa jeg nu gjøre det. Min baat høre til de stivere inden klassen. Jeg vil derfor anbefale, at seilarealet blir noget redusert, men det er mulig at hr. Haldan Hansen har ret, naar han mener, at at en reduksjon til 65 kvm er nok. Jeg tror derfor jeg vil støtte hr. Hansen i hans forslag i overnevnte retning. Det kunde være interessant aa faa flere eiere av nationale kryssere til aa uttale sig i denne anledning. Det er utvilsomt riktig naar hr. Rolf Hassel skriver, at vi har for mange klasser og typer. Men det er nu engang slik utviklingen er. De gamle typer vil efterhvert forsvinde og de nye forbedrede faa indpass. Det maa erkjendes at netop gjennem eksprimentering, erfaring og forsøk er man kommet til det høie nivaa, som nors lystbaatkonstruksjon staar paa for tiden. At der maa blive en del baater som ikke holder maal lengre og utrangeres er naturlig, men jeg tror ikke vi skal beklage oss herover. 75 kvm klassen er nu ca 10 åår gammel, og til trods for at de som seiler desse baater, er godt fornøyet med dem, er det utvilsomt at de kan forbedres, og jeg mener, at det ikke er riktig som hr. hassel gjør, nemlig aa si, at nu vil vi ikke ha flere forandringer. Det nytter ikke aa kjempe mot utvikling paa noe omraade. Ei heller paa seilsportens , det fører til stagnation og tilbakegang. Vor høie posisjon paa seilsportens omraade skriver sig først og fremst derfra, at vi har glimrende konstruktører, dærnest at vore seilere har ofret meget paa nykonstruksjoner og eksperimenter. Jeg er overbevist om, at man ved de erfaringer man har faat de siste ti aar vilde kunne gjøre adskillige forbedringer ved nybygninger på 75 kvm typen., men nye baater maatte ikke konkurrere paa loke vilkaar med de gamle. Muligens kunde der indtil videre benyttes respit. Hvis man ikke kunde gjøre regning paa aa faa en forbedret type av 75 kvm ved nybygning saa kjøper man heller en gammel, som kan faas for ca ½ av prisen. Da jeg ikke tror, at spørsmaalet om nybygning av disse baater er aktuelt for tiden og heller ikke blir det i nærmeste aar kunde man jo foreløpig la være at røre de andre maal, men kun redusere seilarealet og jeg tror da, at disse typer vil bli ennu mer populære end de allerede er.

(ref. Seilas nr 5, 1924):
De nationale klasser – Reduktion av seilarealet vedtatt.

Representantskapet utsatte som referert i forrige nummer avgjørelsen i spørsmaalet reduktion av seilarealet i de nationale klasser. For aa imøtekomme det almindelige ønske om en snarlig avgjørelse er saken skriftlig forelagt de tilstedeværende 18 styremedlemmer, representanter og varamænd, som enstemmig har vedtat saadan protokoltilførsel: ” besluttet at 75 kvm krysserklassen 60 og 40 mkv spissgatterklassene forandres til henholdsvis 60 kvm, krysserklasse, 50 og 32 kvm spissgatterklasse. Samtlige maal vedrørende skroget forblir uforandret. Seilarealet reduseres i overensstemmelse med klassebetegnelsen til henholdsvis 60,50 og 32 kvm idet dog beregningen for fortrianglets vedkommende i likhet med de internationale regler skjer saaledes at der bare medregnes 85 %. Mastens høide over vannlinjen regnet til øverste skivgat maa ikke være mer enn 2 ganger baatens lengde i vandlinjen. Forandringen trer i kraft straks”

(ref. Seilas nr 9, 1924):
60 kvm. kryssere (Alf Knudtzon)

Det er muligens nu noget sent (eller for tidlig) aa kritisere forandringen av 75 kvm til 60 kvm kryssere. Men der er en ting som straks falder en i øinene naar man ser de nye seiltegninger, og det er den forholdsvis korte mast og lange storseilbom som baaten faar. Mens masten maa kappes ca 1,5 m saa blir bommen nesten uforandret. Her er jeg redd for at der i hastverket med aa faa igjennem de nye bestemmlser er begaat en liten feil. Det er klart at man maatte ha et maksimumsmaal for mastehøiden, men her aa skjære spissgattere og kryssere over en kam gaar neppe an. Ti mens der neppe er nogen spissgatter hvis mast er dobbelt saa stor som baatens lengde i vandlinjen, saa findes der ikke en 75 kvm krysser hvis mast ikke er mellom 1 og 2 m lengere end dette maal. Personlig synes jeg at en baat med høi rigg er vakrere, men det er selvfølgelig en smakssak. Derimot skulde man sørget for at seilforandringen kunde gjøres lettvindt og saadan at man skadet de gamle seil minst mulig, da jo de færreste gaar til anskaffelse av nye seil. Og der er visst ikke den seilmaker i verden som ikke vil si, at men skal forminske et storseil, saa er den beste maate ubetinmget a skjære seilt av langs masten, eller til nød langs bommen. Dette er man helt avskaaret fra aa gjøre her. Ti naar man skal kappe masten va 1,5 m saa blir man nødt til aa beskjære storseilet langs ytterkanten. Dette blir for det første kostbarere, og for det andet, saa har man meget vanskeligere for aa faa et paa denne maate omsydd gammelt seil til aa sitte godt. Hadde man derimot sat en maksimums mastehøide for 60 kvm kryssere = 2,2 gange lengden i vannlinjen, saa hadde man unngaat disse ulemper, og forholdet overfor spissgatterne var blit rimeligere. Jeg tror nok de fleste er enig i, at de tre baatklasser hvis maaleregel blev forandret, var noget overrigget. Men det gaar adskillig lettere og raskere aa bestemme en saadan forandring end aa faa den gjennemført, særlig naar stemningen ikke er saa svært utpreget for forandringen. Og det er synd om resultatet skal bli en spalting av klassene.

 

 

(ref. Seilas nr 33, 1928): image004
En vakker og lettvindt båt

”Når man ser på ovenstående bilede så skulde man nærmest tro at det var en 6 meter med forholdvis stor kahytt. Båten er imidlertid en 75m2 fra 1916 og heter nu ”Smaragd”. Den tilhører Alf Scott-Hansen jr. som har foretatt et ganske interessant eksperiment med riggen. Seilarealet er efter at det først var skåret ned fra 75 til 60 m2 nu yderligere redusert til 47. Storseilet er 34,4 og fortrianglet 12,5. Bortser man fra de 15% godtgjørelse som målingen gir For fortrianglets vedkommende , så vil det virkelig areal Bli omkring 49, altså mindre enn 2/3 parten av det Opprinnelige Sommerens regattaer viste at imidlertid at båten seilte Likseå godt som før. På bidevind i i friskt vær var det bedre, men på slør og lens er det klart at hastigheten blev en tanke mindre. Men dette har eieren forsøkt rettet på ved å lage en stor spinnaker med en bom på hele 5 meter, mens grunlinjen i fortrianglet bare er 2,9. Seilarealet blir, når spinnakeren regnes som fortriangel, ikke større enn 55,4. Det var mange som hadde betenkeligheter da man skar seilarealet ned på disse båter til 60m2. Eksperimentet med ”Smaragd” synes å tyde på at man med fordel vilde ha kunnet gå ned helt til 50. Båten seiler jo like godt, de er ganske annerledes lettvindt å manøvrere og den er billigere i drift.

image006(Ref. Seilas nr 8 1928):
Nedrigging av 60 m2 krysser ”Smaragd”

”Smaragd ble rigget ned fra 75 m2 til 60 m2. I 1928 ble båten ytterligere redusert til 47 m2 Eieren Alf Scott-Hansen forteller i seilas nr 6 1929: ”Som man ser av vedstående skisse er rigghøiden beholdt uforandret mens seilplanets grunnlinje er forkortet ganske betydelig. Bommen er kappet med 1,5m og fokkestaget er flyttet omkring 1 m inn på fordekket. Båten er blitt langt stivere enn den var før, noget som for øvrig var meget påkrevet. Den er også blitt hendigere å manøvrere og den er etter mitt skjønn blitt vakrere. At den har vunnet meget som turbåt er oplagt og det ser ut til at den har vunnet også som regattabåt. Men dette er jo vanskelig å å kunne uttale sig om efter bare en seilas. ”Smaragd” seiler likegodt på kryss som før selv i ganske løit vær og på lens har man jo adgang til å bruke en stor spinnaker for å få det nødvendige seilareal. Mitt inntrykk er at selv om klassens senere båter er noget stivere enn ”Smaragd” som er bygget i 1914, så vil i alle fall en nedrigging til 50 m2 være meget formålstjenelig”

 

 

 

Lämna en kommentar

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *